Hva er stagflasjon – og hvorfor er det så farlig?

Vi har blitt vant til at prisene stiger og renten går opp. Men hva skjer om prisene fortsetter å stige – samtidig som økonomien stopper opp, og folk mister jobbene sine?

Dette fenomenet har et navn: stagflasjon.

Et ord som kanskje høres teknisk ut, men som beskriver noe veldig konkret: høy prisvekst + lav vekst.

Og ja, det har skjedd før.

Da stagflasjon traff Norge på 70-tallet

På 1970-tallet opplevde Norge dyrere importvarer, høy arbeidsledighet og reallønnsnedgang. Samtidig skapte oljekrisen stor usikkerhet om fremtiden. For myndighetene var dette en krevende situasjon å manøvrere i – og for folk flest ble det en hverdag med trangere økonomi.

Hvorfor er stagflasjon så alvorlig?

Normalt har økonomene to “verktøy” de bruker for å styre økonomien:

• Høyere renter for å få ned inflasjonen.

• Lavere renter for å få fart i økonomien.

Men ved stagflasjon fungerer ingen av delene. Det blir som å sitte fast i gjørma:

• Setter vi opp renta → folk får dårligere råd.

• Setter vi ned renta → prisene løper enda raskere.

Det finnes ikke enkle løsninger, og derfor regnes stagflasjon som et av de mest krevende scenariene i økonomisk politikk.

Hvorfor kan dette skje nå?

• Prisene har allerede steget mye. Mat, strøm og renter spiser mer av budsjettet til vanlige folk.

• Den norske krona er svak. Vi må betale mer for varer og tjenester fra utlandet.

• Veksten i økonomien bremser. Bedrifter investerer mindre, og husholdninger strammer inn.

Setter vi dette sammen, får vi en situasjon som jeg synes minner om starten på stagflasjon.

Hvordan merker vi det i hverdagen?

• Maten, strømmen og bensinen er blitt dyrere.

• Jobbmarkedet blir trangere – færre tør å ansette.

• Sparepengene mister verdi fordi prisene stiger raskere enn renta.

• Lånene blir tyngre å bære, selv om inflasjonen også “spiser” av lånets verdi.

Kort sagt: det er en cocktail som rammer hardest dem som har minst å gå på, men også helt vanlige folk merker at de har fått dårligere råd. 

Kan vi unngå det?

Ja det kan unngås – men det krever kloke valg:

• Bedre styring av ressursene våre. Vi må prioritere mat, energi og arbeidskraft til det vi faktisk trenger mest.

• Mindre byråkrati. Frigjør hender til å produsere, ikke bare administrere.

• Større ærlighet i politikken. Vi må tørre å snakke om hva vi vil ofre – og hva vi vil beskytte.

• Fellesskap. Når ting strammer seg til, må vi stå mer sammen, ikke trekke oss unna hverandre.

Vi trenger å stille spørsmål nå

Jeg vet – dette kan høres mørkt ut. Men det er nettopp derfor vi må snakke om det.
Hvis vi bare sitter stille og håper at det går over, er vi dårlig forberedt.

👉 Hva tenker du om risikoen for stagflasjon?
👉 Hva mener du Norge burde prioritere for å unngå dette?

Et valg for fremtiden

Og mens jeg skriver dette, sitter jeg og lurer på hvem det er lurt å stemme på i år.
En ting er jeg helt sikker på: vi trenger en endring.
Spørsmålet er bare hvordan vi kan få det til – på best mulig måte, og raskest.