Hjertet eller strategien – hvordan stemmer vi egentlig klokest?

Dette valget er vanskelig. Det finnes ikke ett parti som dekker alle de sakene jeg mener er viktige. Derfor står jeg – som mange andre – i valget mellom å stemme strategisk eller å stemme med hjertet. For meg er det ikke et tema og ikke stemme eller stemme blankt. Jeg vil ta et valg. 

Jeg har alltid hatt som kompass å velge i kjærlighet. Men nå, mer enn noen gang, kjenner jeg på hvor krevende det er.

Spørsmålene jeg stiller meg: 

I løpet av denne serien har jeg løftet noen av de spørsmålene jeg mener jeg ikke kan overse:

• Hvor blir det egentlig av pengene?
  Strøm, mat og renter blir dyrere – men hvem sitter igjen med overskuddet?

• Kan vi unngå stagflasjon?
  Hva skjer om vi får både høy prisvekst og lav vekst samtidig – slik Norge opplevde på 70-tallet?

• Hva med matberedskapen?
  Hvorfor snakker vi så mye om havvind og batterifabrikker, og så lite om kornlager, frø og jord?

• Hvorfor så mye byråkrati?
  1900 nye lover og forskrifter på ett år – er det virkelig nødvendig?

• Og hva med EU?
  Er det i vår interesse å få stadig mer styring utenfra, eller trenger vi å bygge noe mer jordnært, nært og norsk?

Dette er spørsmål jeg ikke har svarene på. Men jeg tror jeg blir klokere når jeg tør å stille dem – og stille dem høyt. Se om jeg kan finne noen svar eller ihvertfall noen nye spørsmål. 

Dette savner jeg i politikken

For meg er det viktigste:

• At vi reduserer byråkratiet og frigjør hender til å produsere mat, energi og omsorg.

• At vi får kapitalen tilbake til Norge, slik at verdiene våre kommer fellesskapet til gode.

• At det blir enklere å drive småbedrift, for de er ryggraden i både økonomien og lokalsamfunnene.

• At vi tar matberedskap og sunn mat på alvor, og prioriterer det like høyt som energi.

• At vi bygger et fellesskap som gjør livet godt å leve – med mer glede, nærhet og trygghet.

Og samtidig må vi tørre å stille spørsmål ved symbolprosjekter som elektrifisering av Melkøya, dyre og miljøbelastende vindmøller, havvind og batterifabrikker. Vi kan ikke fortsette å bruke enorme ressurser på tiltak som knapt gir trygghet i hverdagen.

Hjertet eller strategien?

Som ung stemte jeg rent borgerlig. Senere har jeg stemt på et tydelig opposisjonsparti som tør å si fra. Jeg er langt fra enig i alt de står for, men jeg har vært mer enig med dem enn med for eksempel MDG eller SV.

I kommunevalget i Bærum stemte jeg på dem strategisk – for å sikre en sterk posisjon i et landskap dominert av de store partiene. Og jeg ser at jeg fortsatt heller mot å stemme på dem igjen.

Det blir nok – som alltid – en kombinasjon av hjertet og litt strategi. Men viktigst for meg er at stemmen min blir en beskjed: jeg aksepterer ikke status quo. Jeg vil noe mer. Jeg ønsker forandring. Jeg er ikke fornøyd med slik det er idag. 

Og du? Hva med deg?

Hva tenker du om årets valg?
Hvilke saker er viktigst for deg?
Og hvilke kriterier legger du til grunn når du velger – hjertet, strategien eller en blanding?

For meg handler dette til syvende og sist om å være ærlig. Om å stemme i kjærlighet, men også om å bruke stemmen som et signal.

Jeg tror det viktigste er at vi gir beskjed.
For når vi stiller spørsmålene høyt og deler stemmene våre, kan vi sammen endre retningen.